tirsdag 28. april 2009

Jane Austen



For tiden holder jeg på med en biografi om Jane Austen som jeg kjøpte da jeg var i Oxford. Jeg har alltid likt hennes romaner, og det er interessant å lese mer om denne myteomspunnede kvinnen som skrev så ironisk om kjærlighet. For det må være noe med disse romanene denne forfatteren skrev, som gjør at lesere ennå lar seg fascinere av skikkelser som Mr. Darcy og Elizabeth Bennet. Ikke minst må jo disse historiene ha noe for seg; romanene blir jo stadig adaptert til film. 
Jane Austen ble født 16 desember 1775 og vokste opp i Hampshire på en prestegård. Hun var nest yngst i en søskenflokk på åtte og hadde et spesielt nært forhold til sin søster Cassandra.  Åtte år gammel ble hun sendt på pensjonatskole i Oxford. Jane fant tidlig ut at hun likte å skrive, og skal ha begynt allerede som elleveåring å skrive surrealistiske historier og parodier som familien hennes hadde stor glede av. Janes far skal hele tiden ha oppfordret henne til å skrive, og familien hennes var i det hele opptatt av intellektuelle sysler som å spille skuespill med nære venner. Jane Austen gav oss seks glitrende romaner i løpet av sitt korte liv. Sense and Sensibility - Fornuft og følelser (1811), Pride and Prejudice - Stolthet og fordom (1813), Mansfield Park (1814), Emma (1816), Northanger Abbey og Persuasion - Overtalelse kom ut etter forfatterens død (1818). 
Om selve livet Jane Austen førte vet vi faktisk svært lite om. Selv om hennes romaner stort sett handler om å finne den store kjærligheten, ble Jane paradoksalt selv aldri gift. Hun skal riktignok ha vært forlovet med en rik godseier en stund, men brøt forlovelsen like etterpå.  Hun levde hele sitt liv med familien rundt seg i et lite hus sammen med søsteren og moren like i nærheten av brødrene sine i Bath. Forfatteren var lenge plaget av sykdom og døde 41 år gammel, muligens av tuberkolose.
Det er nok flere grunner til at Austens romaner fortsatt har sin populæritet, nesten 200 år etter at de ble gitt ut. Settingen i romanene er nok eksotisk nok for de fleste; satt til den engelske landbyen med blikket rettet mot overklassens møte med kjærligheten, ekteskapet, familie og venner. Personlig liker jeg Austens romaner fordi de har så mange forskjellige nivå. Ved første øyekast er det jo enkle kjærlighetsromaner hvor karakterene må gjennom en rekke prøvelser og hendelser for å finne den rette. Men Austens romaner er så mye mer enn dette. Jeg liker den vittige og ironiske tonen romanene har; hun har hele tiden et lett distansert forhold til sine karakterer, spesielt får bipersonene i romanene gjennomgå, som ofte blir karikerte og latterliggjorte. Jane Austens romaner kan også leses som en kritikk av overklassens stive regler og konvensjoner, med ting som bør bli sagt eller bør bli gjort. I tillegg tar forfatteren for seg de rigide og kjønnsbestemte arvereglene som gikk i dårlig favør til kvinner 1800-tallet, som du blant annet kan lese mer om i Stolthet og fordom. 
Det blir stadig lagd nye filmer basert på Austens romaner og hennes liv, noe som må gjøre forfatteren attraktiv med tanke på adapsjonsoppgaver. Her er en liste over TV-serier og filmer som er verdt å kikke litt nærmere på:
TV-serien Stolthet og fordom med Jennifer Ehle og Colin Firth (1995)
Overtalelse fra 1995 i Roger Mitchells regi, med: Amanda Roth, Ciaran Hinds, Susan Flatwood
Fornuft og følelser fra 1995, regi: Ang Lee, med: Emma Thompson, Kate Winslet og Hugh Grant
Emma fra 1996, regi: Douglas McGrath, med: Gwyneth Paltrow, Jeremy Northram, Greta Scacchi
Mansfield Park fra 1999, regi: Patricia Rozema, med: Frances O`Connor, Harold Pinter, Johnny Lee Miller
Clueless fra 1995, regi: Amy Heckerling, med: Alicia Silverstone og Brittany Murphy (moderne LA-versjon av Emma
Stolthet og fordom fra 2005, regi: Joe Wright, med: Keira Knightley, Donald Sutherland, Matthew MacFayden
Den Unge Jane Austen fra 2007, regi: Julian Jarrold, med: Anne Hathaway, Julie Walters, James McAvoy

I tillegg har vi disse bøkene på biblioteket: Stolthet og fordom, Fornuft og følelser, Emma, Overtalelse (kun i eng.utg.) samt Mansfield Park


torsdag 23. april 2009

Verdens bokdag

Hva er vel mer naturlig enn å blogge om litteratur på verdens bokdag? Den 23. april markeres årlig Verdens bok-og opphavsrettsdag i over 100 land. Opprinnelig begynte denne dagen som en markering i Barcelona så langt tilbake som middelalderen. Denne dagen ble benyttet til å feire byens skytshelgen St. George, hvor innbyggerne drev både med opplesning og poesikonkurranser. I dag er det vanlig å gi en rose og en bok til noen man er glad i denne dagen i Barcelona, en fin tradisjon kanskje vi også burde begynne med? 
I 1995 vedtok generalforsamlingen av UNESCO (FNs organisasjon for utdannelse, kultur og kommunikasjon) at denne dagen skulle markere bokens rolle i samfunnet, som uttrykksform, som språklig-og kulturelt mangfold og som utgangspunkt for utdannelse og kommunikasjon. I Norge har vi markert denne dagen siden 1997, og både bibliotek, bokhandlere og skoler er med på feire denne dagen.
Personlig synes jeg det er fint med en dag som setter litteraturen i fokus, og det er greit å av og til meditere litt over litteraturen rolle i samfunnet.  Har du lyst til å lese litteratur som har provosert eller engasjert, tom. blitt sensurert? Prøv f.eks Salman Rushdies Sataniske vers (1988). Denne boka skapte store reaksjoner i den muslimske verden da den kom ut på grunn av forfatterens tilnærming til islam, og boka ble beskyldt for å være blasfemisk. Boka beveger seg på flere plan og vi får presentert flere fantastiske historier om det å leve mellom to kulturer. Tematikken i boka kretser om kampen mellom det gode og det onde, tvil og tro, liv og død og forholdet mellom religion, makt og avmakt. 
Romanen Zadie Smiths Hvite tenner (2001) er også en roman som er verdt å lese som tar for seg ulike kulturer og fasader som rives. Romanen kan betraktes som en oppvekstroman om kulturell splittelse i det 20.århundre, hvor etterkrigstidens flerkulturelle London står i fokus.
Hvis du er interessert i eldre romaner som skapte furore da de kom ut kan du lese Gustave Flauberts Madame Bovary (1857) som ofte blir referert til som gjennombruddet for den realistiske roman i Frankrike da den kom ut. Romanen handler om en kvinnelig hovedperson som lever i et ulykkelig ekteskap og som ledes ut i utroskap og gjeld. Flaubert ble tiltalt for "krenkelse av bluferdigheten" for denne romanen, men ble senere frikjent.
Og mens vi først er inne på temaet litteatur, har jeg lyst å nevne at Roy Jacobsen er kommet på kortlisten til International IMPAC Dublin Literery Award med den engelske oversettelsen av Hoggerne, som forøvrig har vunnet Ungdommens kritikerpris her hjemme. Kan også legge til at Per Petterson vant den internasjonale prisen for sin roman Ut og stæle hester i 2007. Begge bøkene kan lånes på biblioteket.
Impac Dublin Award er en pris hvor bibliotek rundt om i verden er med i nominasjonsprosessen, og er åpen for bøker skrevet på alle språk og er administrert av Dublin City Public Libraries. Vinneren vil bli annonsert 11. juni. 
Ønsker alle en god bokdag!

torsdag 16. april 2009

Magisk realisme om overlevelseskunst


Historien om Pi er en av de merkeligste, men samtidig fineste bøkene jeg har lest. Romanen fikk mye oppmerksomhet da den kom ut i 2001, skrevet av den kanadiske forfatteren Yann Martel. Historien er satt til India på 1970-tallet, og handler om den 16 år gamle gutten Pi. Familien driver en dyrehage og Pi vokser derfor opp med dyrene og tilegner seg enorme kunnskaper om dem. Etter hvert som den politiske situasjonen i India forandrer seg velger familien å flytte til Canada sammen med dyrene sine, og det er her situasjonen tilspisser seg. Lasteskipet som skal frakte familien til deres nye bosted handler nemlig i et forlis, og Pi havner i en livbåt sammen med en 200 kgs bengaltiger, en hyene, en sebra med et brukket bein og en orangutang. Pi er en helt spesiell gutt, og det er han som forteller historien som utspiller seg. Han overøser leseren med sin kunnskap om dyr, og tar oss også med på sin ekstreme søken etter religiøs overbevisning. Han ender opp med å hengi seg både til hinduismen, islam og kristendom - samtidig. 
Rent fortellerteknisk minner stilen mye om Mark Haddons fortellermessige grep, også i det klare og enkle språket som blir brukt i romanen. (Se ellers blogginnlegget min om Mark Haddon.) Hvordan utspiller situasjonen seg så videre for den driftige Pi? Å være ombord i en livbåt med de tre dyrene er selvsagt en prøvelse, og Pi må kjempe hvert minutt for å holde seg i live. Det blir et lite minisamfunn i livbåten, og Pi må lære seg å takle den svære bengaltigeren som ender opp med navnet Richard Parker (!) og hevde posisjonen sin som leder. 
Historien om Pi er virkelig en historie om å tro på "den gode historiens kraft" som det står på omslaget. Den befinner seg også i sjangeren vi kaller magisk realisme. Det handler om religion, om å overleve, om dyr og folk, om fantasi og det å velge å tro på det gode. 
Yann Martel ble født i Spania i 1963 og har flyttet mye, både som barn og voksen. Han begynte å jobbe som forfatter i en alder av 27 år etter en rekke strøjobber og filosofistudier ved Trent-universitetet i Cananda. Han har også skrevet romanen Self og novellesamlingen The Facts Behind the Helsinki Roccamatios. For Historien om Pi fikk Martel Booker prisen (Man Booker Prize), som er en prestisjetung anerkjennelse for forfattere i det britiske samvelde. I juryens svært begeistrede begrunnelse for utnevnelsen het det blant annet at romanen "vil få deg til å tro på Gud". Men romanen har også blitt kritisert for å ha en overdreven symbolikk, som for eksempel livbåten som Noas ark og blant annet en forvirrende tilnærming til religion. Jeg er imidlertid ikke enig i denne kritikken. Symbolbruken i romanen er verken overdreven eller påtrengende. Martels nye roman kommer etter planen ut en gang i 2009 og heller ikke denne gangen forlater Martel dyrenes verden. A 20th century shirt som angivelig blir tittelen handler om holocaust, og tar for seg en snakkende ape og et esel på en manns skjorte. Den vil bli gitt ut samtidig med et essay under samme tittel og forfatteren selv hevder at de to utgivelsene vil være to sider av samme sak.
Historien om Pi kan du låne på biblioteket. Andre overlevelsesromaner som er verdt å kikke litt nærmere på er for eksempel Robinson Crusoe (1719) av Daniel Defoe, Moby Dick (1851) av Herman Melville eller Den gamle mannen og havet (1952) av Ernest Hemingway.

onsdag 15. april 2009

Havet knuse mot strand





Selvsagt har jeg et forhold til Kolbein Falkeid, jeg er jo fra Haugesund. Selv om dikteren selv egentlig ikke vil vedkjenne seg å være en "Haugesunds-dikter" synes jeg  å merke en unektelig "himfølelse" og lukt av sjøsprøyt i mye av lyrikken hans. For å understreke min lokale tilhørighet ytterligere har jeg lånt et bilde tatt av min far som viser Sandvesanden på Karmøy.
Jeg tør vel påstå at Kolbein Falkeid er en av vår tids mest avholdte og folkekjære lyriker. 
Han debuterte i 1962 med diktsamlingen Gjennom et glasskår. Gjennom tidene har det blitt over 30 utgivelser fra den produktive forfatteren. Rent litteraturteoretisk plasserer vi Falkeid innen den sentrallyriske tradisjonen; det handler ofte om de evige spørsmål i hans lyrikk; livet, døden, havet og kjærligheten sagt på en enkel måte. Sentrallyrikken handler ofte også om å fange en viss følelse, såkalt stemningslyrikk, noe en godt kan påstå Falkeids lyrikk er.  
Ofte deler vi dikterens lyrikk i to perioder der diktsamlingen En annen sol (1989) markerer et skille. Fram mot denne diktsamlingen var Falkeids lyrikk enkel både i form og innhold, men etter at datteren tok sitt eget liv preget dette forfatteren i den grad at også lyrikken endret seg. En annen sol ble dikterens egentlige gjennom brudd, og fikk strålende kritikker da den kom ut. Etter denne samlingen ble lyrikken mørkere og fikk et tyngre preg både når det gjelder billedspråk og form.
På biblioteket har vi nettopp fått inn boka Kolbein Falkeid - et nærbilde. Den som ser i brønnen stirrer nedenfra. Denne boka er ført i pennen av forfatter Ketil Bjørnstad og er et samtaleportrett og en biografi på samme tid. Boka omhandler tema som døden, det å miste et barn, livet til sjøs og alderdommen. Falkeid forteller også om hva som inspirerer ham og om sine litterære forbilder. Avslutter med utdrag fra det diktet som for meg framstår som et av Falkeids fineste:

Tir n`a Noir

Det e svart november. Havet knuse mot strand
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
Meg eg huske endå vakre Mary Mc Kear
longt mot vest i Tir n`a Noir

Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blo?
Eg kan hørra deg le. Eg kan huska du lo.

Bakom horisontar
Så forvitra og glir
E du mi,
mi Mary McKear.

(...)

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
seil`eg vest i havet te Mary McKear i 
det grønne Tir n`a Noir.

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
kor allting e sinn og eg hørre di røst:

Horisontar fins`kje.
Alt du tar på forblir,
eg e di,
di Mary Mc Kear.

Tekst hentet fra Vamps Gomorgen, Søster, Major Studio/Musikkoperatørene, 1993.



fredag 3. april 2009

påskelektyre

Ingen påske uten krim-heller ikke på biblioteksbloggen kan det gå upåaktet hen at denne høytiden nærmer seg. Som så mange andre har også jeg en hang til å lese om mord i herskapelige hus, skumle bakgårder og suspekte personer disse dagene. Hva er det med krimsjangeren som engasjererer sånn? Personlig har jeg sansen for den klassiske krimmen, godt representert ved John Dickson Carr. Denne forfatteren skriver på finurlig vis "mord i lukket rom"-krim. Det er noe med den intensiverte handlingen og ønske om å nøste opp en gåte som interesserer meg med krimsjangeren. Du må liksom bare lese en side til ved slik litteratur. Dickson har dessuten blitt kalt mesteren på den umulige forbrytelse. Les for eksempel Dødstårnet av Carr eller Motiv for mord av Dickson. Sistnevnte, fra 1938, handler om fire mennesker som blir funnet i et rom, alle er forgiftet, men bare en er død. Den døde har imidlertid blitt drept av et stikk i ryggen og her settes handlingen i gang. Hvem har drept mannen?
Krimsjangeren har ikke alltid vært like grei å sette i bås, nettopp fordi det er en veldig variert og mangfoldig litteratur. Mange mener krimsjangeren oppstod allerede på 1800-tallet med Edgar Allan Poe. (se ellers bloginnlegget mitt om N.Frobenius for mer info om Poe.) Mange tenker nok på den klassiske detektivromanen i form av Sir Arthur Conan Doyles Sherlock Holmes når de tenker på krim. Mange foretrekker kanskje også den mer hardkokte krimmen til Agatha Cristie. Moderne krim karakteriserer vi ofte som enten politiromaner eller thrillere, noe den skotske forfatteren Val McDermids romaner er et godt eksempel på. Hennes romaner blir det ofte laget tv-serier om, best kjent som Arr i sjelen om kriminologen Tony Hill og etterforskeren Carol Jordan. 
Jeg har nylig tatt inn fagboka Blodig alvor-om kriminallitteraturen av Hans H. Skei. Her kan du lese om kriminallitteraturens kjennetegn og den historiske utviklingen denne litteraturen har hatt. Her kan du finne mye nyttig og interessant stoff om denne sjangeren som engasjererer så mange. 
Ønsker alle en riktig god (krim)påske!

onsdag 1. april 2009

Ungdommens kritikerpris 2009

Ungdommens kritikerpris for 2008/2009 er kåret, og vinneren er Nicolaj Frobenius med sin skumle roman Jeg skal vise dere frykten. Da prisen ble delt ut for først gang i 2005 ble den tildelt Roy Jacobsen for hans roman Hoggerne. Andre vinnere av denne prisen er Bjarte Breiteig for hans novellesamling Folk som har begynt å banke på og Johan Harstad for Hässelby. Ungdommens kritikerpris er en pris på ungdommenes premisser, det er også elever i videregående som sitter i juryen. Ungdommenens kritikerpris er knyttet opp til Kritikerprisen, og Utdanningsforbundet, Norsk kritikerlag, Senter for kunst og kultur i opplæring samarbeider også om prisen. 
Nicolaj Frobenius roman er en spennende, skummel roman med en nokså makaber handling; tilglede for alle grøsser-fan og vil passe bra for alle som vil ha seg en blodig påskelektyre. Jeg skal vise dere frykten er en roman som blander fiksjon og virkelighet. Handlingen finner sted i Amerika i perioden 1811-1857. Sentralt står forholdet mellom dikteren Edgar Allan Poe og litteraturkritikeren Rufus Griswold. Personlig tenker jeg mest på gotiske dikt når navnet Poe dukker opp. Han er blant annet kjent som litteraturhistoriens første skrekkforfatter og den forfatteren som for alvor dannet grunnlaget for den moderne kriminalroman. Mindre kjent for meg er Rufus Griswold. Han var en kjent litteraturkritiker på Poes tid, og var redaktør for en rekke litterære antologier og tidsskrifter. Det var gjennom dette arbeidet han ble kjent med Poe. Poe og Griswold skal ha hatt et merkverdig forhold, de var venner, men også fiender og konkurrenter; Frobenius legger dette til grunn for sin roman, og utbroderer forholdet dem imellom. Den tredje karakteren som er sentral i Frobenius roman er Samuel, en mann besatt av Poes litteratur og som setter seg fore å virkeliggjøre hans litteratur. Han kopierer altså plottet og de makabre drapene som skjer i Poes litteratur, og dermed er marerittet i gang. Romanen har en skriftende synsvinkel mellom de tre hovedkarakterene, noe som intensiverer handlingen og spenningen gjennom hele romanen. Tematikken kretser rundt tema som døden, kjærligheten, forelskelse og besettelse. Jeg skal vise dere frykten er en perfekt roman for alle som vil ha en uhyggelig lesning med en litterær tvist. Gratulerer til Frobenius med en velfortjent pris! 

PS. Det er ikke første gang forfatteren skriver en historisk roman. I sin roman Latours katalog skriver han om en mann (Latour) som skal ha levd og virket som Marki de Sades tjener. Vi har begge romanene på biblioteket.