Magisk realisme om overlevelseskunst

Historien om Pi er en av de merkeligste, men samtidig fineste bøkene jeg har lest. Romanen fikk mye oppmerksomhet da den kom ut i 2001, skrevet av den kanadiske forfatteren Yann Martel. Historien er satt til India på 1970-tallet, og handler om den 16 år gamle gutten Pi. Familien driver en dyrehage og Pi vokser derfor opp med dyrene og tilegner seg enorme kunnskaper om dem. Etter hvert som den politiske situasjonen i India forandrer seg velger familien å flytte til Canada sammen med dyrene sine, og det er her situasjonen tilspisser seg. Lasteskipet som skal frakte familien til deres nye bosted handler nemlig i et forlis, og Pi havner i en livbåt sammen med en 200 kgs bengaltiger, en hyene, en sebra med et brukket bein og en orangutang. Pi er en helt spesiell gutt, og det er han som forteller historien som utspiller seg. Han overøser leseren med sin kunnskap om dyr, og tar oss også med på sin ekstreme søken etter religiøs overbevisning. Han ender opp med å hengi seg både til hinduismen, islam og kristendom - samtidig. 

Rent fortellerteknisk minner stilen mye om Mark Haddons fortellermessige grep, også i det klare og enkle språket som blir brukt i romanen. (Se ellers blogginnlegget min om Mark Haddon.) Hvordan utspiller situasjonen seg så videre for den driftige Pi? Å være ombord i en livbåt med de tre dyrene er selvsagt en prøvelse, og Pi må kjempe hvert minutt for å holde seg i live. Det blir et lite minisamfunn i livbåten, og Pi må lære seg å takle den svære bengaltigeren som ender opp med navnet Richard Parker (!) og hevde posisjonen sin som leder. 

Historien om Pi er virkelig en historie om å tro på "den gode historiens kraft" som det står på omslaget. Den befinner seg også i sjangeren vi kaller magisk realisme. Det handler om religion, om å overleve, om dyr og folk, om fantasi og det å velge å tro på det gode. 

Yann Martel ble født i Spania i 1963 og har flyttet mye, både som barn og voksen. Han begynte å jobbe som forfatter i en alder av 27 år etter en rekke strøjobber og filosofistudier ved Trent-universitetet i Cananda. Han har også skrevet romanen Self og novellesamlingen The Facts Behind the Helsinki Roccamatios. For Historien om Pi fikk Martel Booker prisen (Man Booker Prize), som er en prestisjetung anerkjennelse for forfattere i det britiske samvelde. I juryens svært begeistrede begrunnelse for utnevnelsen het det blant annet at romanen "vil få deg til å tro på Gud". Men romanen har også blitt kritisert for å ha en overdreven symbolikk, som for eksempel livbåten som Noas ark og blant annet en forvirrende tilnærming til religion. Jeg er imidlertid ikke enig i denne kritikken. Symbolbruken i romanen er verken overdreven eller påtrengende. Martels nye roman kommer etter planen ut en gang i 2009 og heller ikke denne gangen forlater Martel dyrenes verden. A 20th century shirt som angivelig blir tittelen handler om holocaust, og tar for seg en snakkende ape og et esel på en manns skjorte. Den vil bli gitt ut samtidig med et essay under samme tittel og forfatteren selv hevder at de to utgivelsene vil være to sider av samme sak.

Historien om Pi kan du låne på biblioteket. Andre overlevelsesromaner som er verdt å kikke litt nærmere på er for eksempel Robinson Crusoe (1719) av Daniel Defoe, Moby Dick (1851) av Herman Melville eller Den gamle mannen og havet (1952) av Ernest Hemingway.