torsdag 21. januar 2010

Hyllest til vinteren



Stopping by Woods on a Snowy Evening

Whose woods these are I think I know.

His house is in the village though;

He will not see me stopping here

To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer

To stop without a farmhouse near

Between the woods and frozen lake

The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake

To ask if there is some mistake.

The only other sound’s the sweep

Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep.

But I have promises to keep,

And miles to go before I sleep,

And miles to go before I sleep.

Bare måtte presentere dette sjarmerende vinterdiktet av mannen med det passende navnet Robert Frost (1874-1963) for dere. Jeg liker lyrikken hans, og presenterte tidligere på Biblioteksbloggen hans vårdikt A Prayer in Spring. (Se etikett under lyrikk.) Selv om kanskje de fleste av oss nå begynner å se fram til lysere dager og litt mildere temperaturer, så er det ennå en stund til vinteren slipper taket. Og hvem skriver vel finere om vinteren enn nettopp Frost? Hans Stopping by woods on a Snowy Evening ble skrevet i 1922 og er hentet fra diktsamlingen New Hampshire og skal ha vært Frosts favorittdikt og formodenlig skrevet det på noen minutter etter å ha vært oppe hele natta og jobbet med det lange diktet New Hampshire.





2 kommentarer:

  1. Et nydelig dikt! Og nå som jeg er tilbake i Drammen, kan jeg kose meg med bilde, og drømme om at det fra Mosvannet :)
    Takk for sist, veldig kjekt å treffe dere, og se det flotte biblioteket!

    SvarSlett
  2. Hei Siv Marit, så kjekt at flere også liker Robert Frost:) takk for sist og for inspirerende og nyttig kurs! Bildet er ikke fra Mosvatnet, men sikkert like vakkert der med tanke på all snøen som har komt de siste dagene;)

    SvarSlett