Filmadapsjon er et forholdsvis nytt tema for meg, men jeg synes det er veldig interessant. Hvilken utfordring må det vel ikke være for en regissør å tilpasse en bok til en filmatisering? Tenk på alle mulighetene en har med tanke på kameravinkling, fotografering og replikkveksling? Det må være en spennende prosess å være med på tenker jeg. Men i denne overgangen fra bok til film ligger også mange spørsmål: skal en legge seg nær boken, være tro mot forfatter og det skriftlige materiale en tross alt har lånt materiale fra? I god adapsjonsånd skal en vel helst ikke gjøre det, en god adapsjon skal vel skape noe nytt, altså adaptere/tilpasse boken til et nytt medium, nemlig filmen, vel og merke fordi film nettopp er en annen kunstform enn boken, og derfor kan og skal ta i bruk andre virkemidler for å fortelle en historie.
Men er det virkelig så ille om en film ligger nær boken? En av de adapsjonene jeg liker best er Kenneth Branaghs tilpasning av Shakespeares Hamlet (1996) nettopp fordi denne filmen ligger så nær dramaet. Riktingnok er kostymene og miljøet tilpasset 1800-tallet, men Branaghs versjon inneholder hvert eneste ord fra Shakespeares skuespill, uten at filmen av den grunn fremstår som verken vanskelig tilgjengelig eller kunstig. Det står det jo respekt av:)
Men på den andre side er det jo spennende når regissører faktisk velger å virkelig skape noe nytt ut av det skriftlige materiale. Når vi først er inne på Shakespeare, så synes jeg jo også at Baz Luhrmans filmatisering av Romeo + Juliet med handling lagt til 1990-tallet også er en veldig fin film med mye av Shakespeares ånd over seg.
Når en er inne på tematikken filmadapsjon kommer en heller ikke utenom spørmålet om hva som var best, boka eller filmen. Hvor mange har vel ikke tatt den diskusjonen med noen etter et kinobesøk? Mange vil vel hevde at en slik diskusjon ikke er på sin plass, nettopp fordi det er snakk om to vidt forskjellige medier med forskjellige uttrykksmåter, men det er jo morsomt likevel. Og i en filmadapsjon er jo selve kjernen, altså historien, den samme. Da jeg var liten gikk det en filmatisering i BBC-regi av S.C Lewis bøker om Narnia som TV-serie, og dette fikk meg virkelig til å bli tilhenger av disse fantastiske bøkene-og jeg husker aldri at jeg synes det var nedtur å lese bøkene etter at jeg hadde sett dem filmatisert først-kanskje fordi S.C Lewis har så klar fortellerstemme i bøkene sine? Selv om mange hevder at det beste er å lese boka før du ser filmen, så ser jeg personlig at jeg ofte velger andre vei-altså fra film til bok, uten at jeg synes denne overgangen er problematisk.
For en stund siden så jeg en fantastisk film, La den rette komme inn en svensk grøsser lagt til 198o årene med en var og sårbar fremstilling av vennskapet mellom tolv år gamle Oskar og underlige Eli som har skjulte sider ved seg. Nå gleder jeg med til å lese romanen med samme tittel av John Ajvide Lindqvist.
Kom innom biblioteket hvis du har lyst å låne Hamlet eller Romeo + Juliet, vi kan også hjelpe med faglitteratur om emnet, f.eks Fra bok til film: om adapsjoner av litterære tekster av Arne Engelstad. Avslutter med den godeste Hamlet, evig aktuell ansett kunstform han opptrer i ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar