Bilydar: en annerledes diktsamling

Noen ganger kan det være fint å ta frem en diktsamling. Ofte er det da viktig at diktene er tilgjengelige og at de kommuniserer der og da. Derfor ble jeg glad da jeg fikk inn diktsamlingen til Marianne Clementine Håheim; Bilydar, som er nettopp en slik (debut)samling. Noen av diktene er korte, og tar for seg selve skriveprosessen, men også sårhet i forhold til kjælighet:

spåket mitt har blitt for lite

for det kjærleiksdiktet

eg treng å skrive

eg treng å skrive deg i senk

men minnet om deg

har vakse seg like stort som

heile bygningar

og alle gater

eg har mist deg i

berre så du veit det:

dersom hjartet ditt var eit rom

skulle eg gått inn med sko på

markert på det flett nye golvteppet

og knust noko fint

Jeg liker de konkrete og fysiske metaforene som preger Håheims dikt. Det er noe helt spesielt med lyrikk på nynorsk synes jeg. Her er et annet eksempel:

hovuda våre er radioar

med orsakingar på alle frekvensar

hadde du dissekert meg no

ville du sett

at innsida er tapetsert

med bilete av deg

i ulike storleikar

eg går meg vill

langs konturane dine

du er det diktet

det aldri vert noko av

Det er så fint med lyrikk som kommuniserer og som gir leseren vakre bilder å dvele ved. Jeg er spent på å høre mer fra Marianne Clementine. Les mer om diktsamlingen og kommentarer om Bilydar. Kom gjerne innom og lån hos meg på biblioteket.

Kilde: Marianne Clementine Bilydar, Forlaget Oktober, 2012.

Vart fra Lillesøster

En av bloggene jeg følger ofte er den som heter Lillesøster, og den som skjuler seg bak dette aliaset er også yngst i en søskenflokk, noe den siste diktsamlingen hennes også handler om. Det er spennende å følge bloggen hennes, og hun deler tankene sine med oss om skriveprosessen, det å gi ut bøker, og generelle betraktninger om litteratur. Det har vært morsomt å følge tankene hennes rundt hennes siste diktsamling! Jeg har akkurat katalogisert samlingen hennes, og jeg anbefaler alle å komme og låne den. Det første som slår meg når jeg leser diktene hennes er hvor varsomt, lettlest og inderlig mange av diktene hennes er, og det er er befriende å lese lyrikk som tar for seg et så hverdaglig tema som forholdet mellom søsken:

Min mor pakket henne inn i et teppe

og sa hun var den yngste. Min far

sang den sangen han siden glemte

(...)

Alle trodde min søster var yngst.

Så kom jeg. Min søster

sto i takhøyde med meg der jeg lå

i glassenga på barselavdelingen.

Det første ordet jeg sa

var min søsters navn.

(Utdrag hentet fra Solberg, Yngvild: den yngste, Gyldendal, 2010, s, 45.)

Kom innom biblioteket hvis du ønsker å låne denne fine diktsamlingen. Ta deg gjerne en tur innom bloggen til skolebibliotekar Ingrid Svennevig Hagen som heter Leselyst. Der du lese et forfatterintervju med Ingvill Solberg. Klikk deg gjerne også inn på bloggen til forfatteren også. Den du finner her.

Og takk til alle som bidro med hva de leste i sommer! Det var kjekt å lese om sommerlektyren, og håper dere finner tid til å komme inn i mediakteket og låne flere bøker:)

Hyllest til vinteren

Stopping by Woods on a Snowy Evening

Whose woods these are I think I know.


His house is in the village though;


He will not see me stopping here


To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer


To stop without a farmhouse near


Between the woods and frozen lake


The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake


To ask if there is some mistake.


The only other sound’s the sweep


Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark and deep.


But I have promises to keep,


And miles to go before I sleep,


And miles to go before I sleep.

Bare måtte presentere dette sjarmerende vinterdiktet av mannen med det passende navnet Robert Frost (1874-1963) for dere. Jeg liker lyrikken hans, og presenterte tidligere på Biblioteksbloggen hans vårdikt A Prayer in Spring. (Se etikett under lyrikk.) Selv om kanskje de fleste av oss nå begynner å se fram til lysere dager og litt mildere temperaturer, så er det ennå en stund til vinteren slipper taket. Og hvem skriver vel finere om vinteren enn nettopp Frost? Hans Stopping by woods on a Snowy Evening ble skrevet i 1922 og er hentet fra diktsamlingen New Hampshire og skal ha vært Frosts favorittdikt og formodenlig skrevet det på noen minutter etter å ha vært oppe hele natta og jobbet med det lange diktet New Hampshire.

Høststemning

Er det for tidlig å begynne å glede seg til høsten? På biblioteksbloggen presenterer vi et lite dikt med dette tema mens vi venter på litt kjøligere dager og gule blader på marka..God helg!

Autumn Song by Katherine Mansfield

Now's the time when children's noses
All become as red as roses
And the colour of their faces
Makes me think of orchard places
Where the juicy apples grow,
And tomatoes in a row.

And to-day the hardened sinner
Never could be late for dinner,
But will jump up to the table
Just as soon as he is able,
Ask for three times hot roast mutton--
Oh! the shocking little glutton.

Come then, find your ball and racket,
Pop into your winter jacket,
With the lovely bear-skin lining.
While the sun is brightly shining,
Let us run and play together
And just love the autumn weather.

Et lite dikt før helga

Her får dere presentert diktet fra William Wordsworth som kanskje i dag fremstår som hans mest berømte. Sammen med kameraten Samuel Taylor Coleridge satte disse to for alvor fart på den romantiske perioden i engelsk litteratur, noe som ble manifestert i diktsamlingen deres  Lyrical Ballads i 1798. 

I Wandered Lonely As A Cloud

 

I WANDERED lonely as a cloud
That floats on high o'er vales and hills,
When all at once I saw a crowd,
A host, of golden daffodils;
Beside the lake, beneath the trees,
Fluttering and dancing in the breeze.

Continuous as the stars that shine
And twinkle on the milky way,
They stretched in never-ending line
Along the margin of a bay: 
Ten thousand saw I at a glance,
Tossing their heads in sprightly dance.

The waves beside them danced; but they
Out-did the sparkling waves in glee:
A poet could not but be gay,
In such a jocund company:
I gazed--and gazed--but little thought
What wealth the show to me had brought:

For oft, when on my couch I lie
In vacant or in pensive mood, 
They flash upon that inward eye
Which is the bliss of solitude;
And then my heart with pleasure fills,
And dances with the daffodils

Det er mai.. Utfordrer alle til å sette seg ute og lese en bok. God helg!

A Prayer in Spring by Robert Frost (1874-1963)

OH, give us pleasure in the flowers today;
And give us not to think so far away
As the uncertain harvest; keep us here
All simply in the springing of the year.

Oh, give us pleasure in the orcahrd white,
Like nothing else by day, like ghosts by night;
And make us happy in the happy bees,
The swarm dilating round the perfect trees.

And make us happy in the darting bird
That suddenly above the bees is heard,
The meteor that thrusts in with needle bill,
And off a blossom in mid air stands still.

For this is love and nothing else is love,
To which it is reserved for God above
To sanctify to what far ends he will,
But which it only needs that we fulfill.

Bildet er hentet fra flicr.com

Havet knuse mot strand

Selvsagt har jeg et forhold til Kolbein Falkeid, jeg er jo fra Haugesund. Selv om dikteren selv egentlig ikke vil vedkjenne seg å være en "Haugesunds-dikter" synes jeg  å merke en unektelig "himfølelse" og lukt av sjøsprøyt i mye av lyrikken hans. For å understreke min lokale tilhørighet ytterligere har jeg lånt et bilde tatt av min far som viser Sandvesanden på Karmøy.

Jeg tør vel påstå at Kolbein Falkeid er en av vår tids mest avholdte og folkekjære lyriker. 

Han debuterte i 1962 med diktsamlingen Gjennom et glasskår. Gjennom tidene har det blitt over 30 utgivelser fra den produktive forfatteren. Rent litteraturteoretisk plasserer vi Falkeid innen den sentrallyriske tradisjonen; det handler ofte om de evige spørsmål i hans lyrikk; livet, døden, havet og kjærligheten sagt på en enkel måte. Sentrallyrikken handler ofte også om å fange en viss følelse, såkalt stemningslyrikk, noe en godt kan påstå Falkeids lyrikk er.  

Ofte deler vi dikterens lyrikk i to perioder der diktsamlingen En annen sol (1989) markerer et skille. Fram mot denne diktsamlingen var Falkeids lyrikk enkel både i form og innhold, men etter at datteren tok sitt eget liv preget dette forfatteren i den grad at også lyrikken endret seg. En annen sol ble dikterens egentlige gjennom brudd, og fikk strålende kritikker da den kom ut. Etter denne samlingen ble lyrikken mørkere og fikk et tyngre preg både når det gjelder billedspråk og form.

På biblioteket har vi nettopp fått inn boka Kolbein Falkeid - et nærbilde. Den som ser i brønnen stirrer nedenfra. Denne boka er ført i pennen av forfatter Ketil Bjørnstad og er et samtaleportrett og en biografi på samme tid. Boka omhandler tema som døden, det å miste et barn, livet til sjøs og alderdommen. Falkeid forteller også om hva som inspirerer ham og om sine litterære forbilder. Avslutter med utdrag fra det diktet som for meg framstår som et av Falkeids fineste:

Tir n`a Noir

Det e svart november. Havet knuse mot strand

Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.

Meg eg huske endå vakre Mary Mc Kear

longt mot vest i Tir n`a Noir

Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blo?

Eg kan hørra deg le. Eg kan huska du lo.

Bakom horisontar

Så forvitra og glir

E du mi,

mi Mary McKear.

(...)

Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,

og min livbåt blir låra i seks fot med jord,

seil`eg vest i havet te Mary McKear i 

det grønne Tir n`a Noir.

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst

kor allting e sinn og eg hørre di røst:

Horisontar fins`kje.

Alt du tar på forblir,

eg e di,

di Mary Mc Kear.

Tekst hentet fra Vamps Gomorgen, Søster, Major Studio/Musikkoperatørene, 1993.

Triztan Vindtorn (1942-2009)

En av landets mest fargerike og markante lyriker, Triztan Vindtorn, døde forrige onsdag i sitt hjem, 66 år gammel. Vindtorn ble ofte kalt for en surrealistisk og avantgardistisk dikter på grunn av sine litt merkelige dikt uten noen direkte føring for leseren. Triztan Vindtorn var en ukonvensjonell dikter på de fleste områder. Blant annet sydde han sine egne fargerike kostymer, og det var ikke uvanlig å se ham opptre i trikoter med puffermer. Triztan brøt med tradisjonelle konvensjoner også i sin lyrikk, noe som merkes ved at lyrikken hans bryter med vanlige språklige regler. I hans lyrikk kan du oppleve personifisering av abstrakte begreper, besjeling av livløse gjenstander og en fargerik billedbruk. I tillegg til å være lyriker var Vindtorn også en kjent performance-kunstner og viden kjent for sine minneverdige opptredener. Han var også kjent utenfor landets grenser, og hans dikt har blant annet blitt utgitt på cd i Tyskland. Vindtorn lot seg inspirere av inntrykk utenfor landets grenser. Han bodde flere år i København og han hadde en forkjærlighet til Spania og Portugal. Han skiftet dessuten navn fra Kjell Erik til Triztan i 1999 etter en stambar på Ibiza hvor han også bodde deler av livet sitt. Vindtorn debuterte i 1970 med diktsamlingen Sentrifuge.  I 2004 ble han tildelt Brageprisen for sine dikt i Å skjøte en regnbue på Aschehoug forlag. På biblioteket har vi hans siste diktsamling; Sirkus for elefanter inne, som kom ut i 2008. Diktsamlingen kan sies å være en sirkusallegori og samtidig en hyllest til gjøgleren og alle andre som er ansatt på et sirkus. På første side i denne diktsamlingen har Vindtorn tatt med et sitat fra den amerikanske komikeren Groucho Marx: 

"Utenom hunden er boken menneskets beste venn. Inne i hunden er det for mørkt til å lese."  

Kanskje var det nettopp dette synet på litteratur Triztan hadde. Inviterer alle til å la seg lese og forundre over hans merkverdige og spesielle lyrikk som har satt spor etter seg.

Glad som ei lerke

Glad som ei lerke er et morsomt samarbeidsprosjekt mellom Margareth Skjelbred og Odd Børretzen. Som tittelen indikerer handler det om ordtak, og hvert dikt har fått utgangspunkt i et ordtak de fleste kjenner, som f.eks fattig som ei lus, flittig som en maur. Diktene er korte og poengterte, samtidig som en ofte merker en burlesk humor og mye ironi i underteksten. Børretzens enkle tegninger komplementerer også diktene på en fin måte. Listig som en slange bør vel passe i disse finanstider:

Hr. Listig var så listig som en slange.

Han lurte ikke én, han lurte mange

til å betale flere millioner

i gullkantede aksjer og opsjoner.

Først da han falt-på børs-en ensom kveld

forstod han at han hadde lurt seg selv. (Margaret Skjelbred og Odd Børretzen (ill.): Glad som ei lerke, død som ei sild, Oslo, Tiden, s.47)

Glad som ei lerke er en annerledes diktsamling for alle som vil ha en uhøytidelig leseropplevelse og flire over ironien som omgir oss i hverdagen.

Jeg sier hele tiden ting som: kjærlighet

Lyrikk kan være så mangt, og den andre diktsamlingen til Hege Susanne Bergan Jeg sier hele tiden ting som: kjærlighet er et godt eksempel på det. Det som slo meg umiddelbart da jeg bladde i denne lyrikksamlingen, er hvor lettleste, morsomme og lett ironiske diktene hennes er. Samlingen kan kalles et portrett av en ung jentes forhold til seg selv, sine foreldre, sin kjæreste og sine venner. Bergan har en pratsom måte å formulere seg på, og tonen i diktsamlingen er uformell og ungdommelig. Rent tematisk handler diktene, som tittelen indikerer om kjærlighet til ulike personer, men også til ordene:

Jeg sier hele tiden ting som :

Kjærlighet.

Lengsel.

For ikke lenge siden var jeg ironisk.

Jeg blir stadig overrasket over hvor enkelt det er for meg å si:

Kjærlighet.

Lengsel.

Sorg.

Trøst.

Tilgivelse.

Det er som om jeg har kjøpt meg inn i alle begrepene.

Nå bruker jeg dem så mye jeg vil. (Hege Susanne Bergan: Jeg sier hele tiden ting som: kjærlighet, Oslo, Tiden, 2008, s. 43)

Bergans diktsamling er bygget opp med korte kapittel som har titler som Diktanalyse, Hjemmeboer, Oppmerksomhet.

Bergan debuterte i 2007 med diktsamlingen Ikke noe av dette står om livet på Tiden forlag.