Sommerhilsen fra biblioteket

Her er en liten sommerhilsen fra biblioteket! Jeg er tilbake på jobb etter tre ukers ferie, og synes det passer seg med et lite blogginnlegg nå. I det siste innlegget mitt før ferien meddelte jeg ubetenksomt at det var det siste innlegget før ferien, noe jeg selvsagt må gå tilbake på.. Jeg har mye å blogge om før høsten kommer;) Dessverre ble det ikke så mye lesing som jeg hadde håpet på i ferien, (det blir liksom alltid slik: jeg har alle bøkene klar til å leses, så blir det bare at du leser noen få, jeg skal bli flinkere til å sette av lesetid til meg selv heretter!) En bok jeg imidlertid faktisk satte av tid til å lese var den fantastiske romanen Øya til Victoria Hislop som jeg vil anbefale til alle som vil lese en var, romantisk og tidvis vond historie om å finne tilbake til fortida si. Historien begynner med at studenten Alexis reiser til Kreta for å finne ut mer om slektningene sine. Hennes mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin foruten at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Med seg til Kreta har Alexis et brev fra moren som hun leverer til en gammel venninne. Og her begynner historien om Alexis slektninger og øya Spinalonga som har så stor betydning for familiebakgrunnen hennes. Av Fortini, den gamle venninnen til moren, får Alexis høre historien om Spinalonga, øya som tidlligere var bebodd av spedalske. Hun får også høre om oldermoren Eleni og døtrene hennes, en familie hjemsøkt av tragedier, kriger og lidenskap. Romanen er skrevet i et lettfattelig språk og passer også som en slags reiselitteratur for deg som vil ha en annerledes tilnærming til Kreta. Denne romanen er Victoria Hislops debutroman. Hislop har blitt kalt "De glemte historiers forfatter" (Børge Skråmestø, bokklubben.no), noe jeg godt kan være enig i, siden bøkene hennes tar for seg gamle familiehemmeligheter. Hennes nyeste roman Hjemkomsten står på min leseagenda. I denne boka blir leseren presentert med historien om Sonia som bryter ut av et ulykkelig ekteskap gjennom å lære seg å danse flamenco i Grananda med borgerkrigen i Spania som bakteppe. Hun har sagt at den tredje boken også vil ta plass ved Middelhavet, så hvis du liker handling lagt til de sydlige strøk bør du følge med på Hislops forfatterskap. God lesing!

sommerferie..

Sommerferien er rett rundt hjørnet og dette blir det siste blogginnlegget mitt før ferien. Selvsagt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en riktig god sommer med ønske om mange gode bokopplevelser i ukene som kommer. Denne ferien skal jeg prioritere gamle amerikanske klassikere har jeg bestemt meg for! -De som bare står i bokhylla og aldri blir lest.. Først skal jeg ta for meg Francis Key Fitzgeralds  The Great Gatsby fra 1925, og dessuten skal jeg endelig ta for meg J.D Salingers The Cather in the Rye (1951) denne sommeren. The Great Gatsby leste jeg på videregående, mens Cather in the Rye har alltid bare havnet på "må lese en eller annen gang"-listen min. (Dere har vel en dere også?) Jeg bør vel meddele at jeg kjøpte store postere som illustrerer gamle bokomslag av disse to klassikerene da jeg besøkte Blackwells i Oxford. Det er derfor litt greit å ha dem litt friskt i minne når de først skal opp på veggen.. 

God (litteratur)sommer alle sammen! Takk for alle positive tilbakemeldinger på bloggen og ønsker alle velkommen til å lese nye innlegg til høsten.

Shall I compare thee to a summer's day? (Sonnet 18) by William Shakespeare

Shall I compare thee to a summer's day?
Thou art more lovely and more temperate.
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer's lease hath all too short a date.
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimmed;
And every fair from fair sometime declines,
By chance, or nature's changing course, untrimmed;
But thy eternal summer shall not fade,
Nor lose possession of that fair thou ow'st,
Nor shall death brag thou wand'rest in his shade,
When in eternal lines to Time thou grow'st.
So long as men can breathe, or eyes can see,
So long lives this, and this gives life to thee.

Jane Austen

For tiden holder jeg på med en biografi om Jane Austen som jeg kjøpte da jeg var i Oxford. Jeg har alltid likt hennes romaner, og det er interessant å lese mer om denne myteomspunnede kvinnen som skrev så ironisk om kjærlighet. For det må være noe med disse romanene denne forfatteren skrev, som gjør at lesere ennå lar seg fascinere av skikkelser som Mr. Darcy og Elizabeth Bennet. Ikke minst må jo disse historiene ha noe for seg; romanene blir jo stadig adaptert til film. 

Jane Austen ble født 16 desember 1775 og vokste opp i Hampshire på en prestegård. Hun var nest yngst i en søskenflokk på åtte og hadde et spesielt nært forhold til sin søster Cassandra.  Åtte år gammel ble hun sendt på pensjonatskole i Oxford. Jane fant tidlig ut at hun likte å skrive, og skal ha begynt allerede som elleveåring å skrive surrealistiske historier og parodier som familien hennes hadde stor glede av. Janes far skal hele tiden ha oppfordret henne til å skrive, og familien hennes var i det hele opptatt av intellektuelle sysler som å spille skuespill med nære venner. Jane Austen gav oss seks glitrende romaner i løpet av sitt korte liv. Sense and Sensibility - Fornuft og følelser (1811), Pride and Prejudice - Stolthet og fordom (1813), Mansfield Park (1814), Emma (1816), Northanger Abbey og Persuasion - Overtalelse kom ut etter forfatterens død (1818). 

Om selve livet Jane Austen førte vet vi faktisk svært lite om. Selv om hennes romaner stort sett handler om å finne den store kjærligheten, ble Jane paradoksalt selv aldri gift. Hun skal riktignok ha vært forlovet med en rik godseier en stund, men brøt forlovelsen like etterpå.  Hun levde hele sitt liv med familien rundt seg i et lite hus sammen med søsteren og moren like i nærheten av brødrene sine i Bath. Forfatteren var lenge plaget av sykdom og døde 41 år gammel, muligens av tuberkolose.

Det er nok flere grunner til at Austens romaner fortsatt har sin populæritet, nesten 200 år etter at de ble gitt ut. Settingen i romanene er nok eksotisk nok for de fleste; satt til den engelske landbyen med blikket rettet mot overklassens møte med kjærligheten, ekteskapet, familie og venner. Personlig liker jeg Austens romaner fordi de har så mange forskjellige nivå. Ved første øyekast er det jo enkle kjærlighetsromaner hvor karakterene må gjennom en rekke prøvelser og hendelser for å finne den rette. Men Austens romaner er så mye mer enn dette. Jeg liker den vittige og ironiske tonen romanene har; hun har hele tiden et lett distansert forhold til sine karakterer, spesielt får bipersonene i romanene gjennomgå, som ofte blir karikerte og latterliggjorte. Jane Austens romaner kan også leses som en kritikk av overklassens stive regler og konvensjoner, med ting som bør bli sagt eller bør bli gjort. I tillegg tar forfatteren for seg de rigide og kjønnsbestemte arvereglene som gikk i dårlig favør til kvinner 1800-tallet, som du blant annet kan lese mer om i Stolthet og fordom. 

Det blir stadig lagd nye filmer basert på Austens romaner og hennes liv, noe som må gjøre forfatteren attraktiv med tanke på adapsjonsoppgaver. Her er en liste over TV-serier og filmer som er verdt å kikke litt nærmere på:

TV-serien Stolthet og fordom med Jennifer Ehle og Colin Firth (1995)

Overtalelse fra 1995 i Roger Mitchells regi, med: Amanda Roth, Ciaran Hinds, Susan Flatwood

Fornuft og følelser fra 1995, regi: Ang Lee, med: Emma Thompson, Kate Winslet og Hugh Grant

Emma fra 1996, regi: Douglas McGrath, med: Gwyneth Paltrow, Jeremy Northram, Greta Scacchi

Mansfield Park fra 1999, regi: Patricia Rozema, med: Frances O`Connor, Harold Pinter, Johnny Lee Miller

Clueless fra 1995, regi: Amy Heckerling, med: Alicia Silverstone og Brittany Murphy (moderne LA-versjon av Emma) 

Stolthet og fordom fra 2005, regi: Joe Wright, med: Keira Knightley, Donald Sutherland, Matthew MacFayden

Den Unge Jane Austen fra 2007, regi: Julian Jarrold, med: Anne Hathaway, Julie Walters, James McAvoy

I tillegg har vi disse bøkene på biblioteket: Stolthet og fordom, Fornuft og følelser, Emma, Overtalelse (kun i eng.utg.) samt Mansfield Park. 

Jeg sier hele tiden ting som: kjærlighet

Lyrikk kan være så mangt, og den andre diktsamlingen til Hege Susanne Bergan Jeg sier hele tiden ting som: kjærlighet er et godt eksempel på det. Det som slo meg umiddelbart da jeg bladde i denne lyrikksamlingen, er hvor lettleste, morsomme og lett ironiske diktene hennes er. Samlingen kan kalles et portrett av en ung jentes forhold til seg selv, sine foreldre, sin kjæreste og sine venner. Bergan har en pratsom måte å formulere seg på, og tonen i diktsamlingen er uformell og ungdommelig. Rent tematisk handler diktene, som tittelen indikerer om kjærlighet til ulike personer, men også til ordene:

Jeg sier hele tiden ting som :

Kjærlighet.

Lengsel.

For ikke lenge siden var jeg ironisk.

Jeg blir stadig overrasket over hvor enkelt det er for meg å si:

Kjærlighet.

Lengsel.

Sorg.

Trøst.

Tilgivelse.

Det er som om jeg har kjøpt meg inn i alle begrepene.

Nå bruker jeg dem så mye jeg vil. (Hege Susanne Bergan: Jeg sier hele tiden ting som: kjærlighet, Oslo, Tiden, 2008, s. 43)

Bergans diktsamling er bygget opp med korte kapittel som har titler som Diktanalyse, Hjemmeboer, Oppmerksomhet.

Bergan debuterte i 2007 med diktsamlingen Ikke noe av dette står om livet på Tiden forlag.

Hva leser jeg nå

For tiden leser jeg oppfølgeren til Vindens skygge som heter Engelens spill som er skrevet av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafon. Ettersom historien utspiller seg før historien om Daniel Sempere i Vindens skygge, kan det vel strengt tatt ikke kalles en oppfølger, men historiene er knyttet sammen ved at vi i Engelens spill blir kjent med Daniels bestefar.

Carlos Ruiz Zafon skriver innen genren mange velger å kalle magisk realisme; dvs. forfatteren lar ofte realismen være knyttet til et bestemt sted (som inngående detaljer om gatenavn og steder i Barcelona) samtidig som leseren blir presentert med overnaturlige fenomener som ånder og spøkelser. Andre forfattere innen denne sjangeren er f.eks Isabel Allende og Gabriel Garcia Marquez. Zafon har oppnådd stor suksess med sine to bøker (to til er planlagt i samme serie) Spesielt interesserte fans kan også være med på guidede tours i Barcelona slik byen blir skildret Vindens skygge.

Zafon skriver om kjærlighet; både mellom mennesker, men også om en lidenskap for bøker og litteratur generelt. Jeg gleder meg til de to siste bøkene i serien.