Hilsen i høstferien

Håper dere har en fin høstferie og at dere har en god bunke med bøker å pløye gjennom disse feriedagene! For tiden sitter jeg og katalogiserer en rekke nye bøker som har kommet inn til biblioteket, så jeg håper dere også har god leselyst når dere kommer tilbake fra ferien! I dette blogginnlegget har jeg lyst til å kommentere en ny ting som jeg har oppdaget, nemlig boktrailere! På flere av forlagsmøtene jeg har gått på har de tatt i bruk denne strategien for å vise og selge bøkene på en god måte. Og jeg må si jeg føler det fungerer. Egentlig er det litt rart at to så forskjellige medier kan gå hånd i hånd, og at det kan bli laget en slags reklamensnutt og faktisk i noen tilfeller små "filmer" over nye bøker, men det gjør faktisk at det er lettere å huske bøkene.Og om du ikke akkurat legger merke til virkemidler som språkbruk og skildringer i slike markedsføringer, så får du uansett en feeling med hva boken handler om og du blir presentert med karakterene.

Det siste bokmøte jeg var på var forrige uke, og en av boktrailerne jeg fikk sett da, var den nyeste boken til Unni Lindell; Sukkerdøden på Aschehoug forlag.  Den har akkurat kommet inn til biblioteket. Og det er et riktig uhyggelig tema som blir presentert for leseren også i denne høstens utgivelse med en tematikk som går på søskensjalusi og mørke krefter i underbevisstheten. I denne romanen møter vi hovedpersonen, den storvokste Kari Helene Bieler som umiddelbart blir satt tilbake i tid når personen som ekspederer henne på konditoriet Pascal i Oslo mister kaken i gulvet. Tankene hennes fører henne tilbake seksten år tilbake i tid, til lillebrorens tragiske død.

Du kan lese utdrag fra boken her. Klikk deg gjerne også inn og se boktraileren her.

Hvis du ikke er fullt så glad i krim, så liker du gjerne boken til Geraldine Brooks, Bokens folk, som også nettopp har komt inn på biblioteket. Liker du bøker som hyller kunst og litteratur, en spennende historie og som samtidig tar for seg evige tema som kjærlighet og romantikk så er sikkert dette boken for deg. Les bare den spennende omtalen fra forlaget:

"Sarajevo 1996. Australske Hanna Heath får tilbud om å restaurere Sarajevo-haggadáen, et vakkert illustrert hebraisk manuskript som ble reddet under Balkan-krigen. Hun undersøker dokumentet etter alle kunstens regler, og finner blant annet en bit av en insektvinge, et hvitt hår, en rustrød flekk og saltkrystaller. Funnene er et vitnesbyrd om hva manuskriptet har gjennomgått i løpet av sin eksistens, og fører leseren tilbake til Sarajevo i 1940, Wien i 1894, Venezia i 1609, Tarragona i 1492, Sevilla i 1480 og Jerusalem i 2002. Boken handler om romantikk og kjærlighet, møter mellom religion og kulturer, og ærbødighet overfor bøker og kunst." (Kilde: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=4864754)

Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor, stor tilhenger av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafòn. Han skriver med en inderlighet til bøker og med en ektehet ved karakterene som jeg liker. Dessuten har han en helt spesiell evne til å skildre tåke og skygge som jeg ikke har sett hos noen andre forfattere. Det rare er at jeg la spesielt merke til skildringene av skygge i (nettopp) Vindens skygge fra 2004. Det overrasket meg derfor lite at ungdomsromanen hans heter nettopp Prince of Mist (Tåkeprinsen) Jeg aner et aldri så lite trekk ved forfatterskapet hans her. Det hadde sikkert vært en utrolig spennende oppgave å dukke mer ned i disse skrildringen av tåke hos Zafon! Jeg kan glede alle andre tilhengere av denne fantastiske skribenten ved å informere om at jeg nå har tatt inn den romanen som for alvor satte fart på karrireren hans.

En utrolig kul hjemmeside til forfatteren finner du her. Jeg har ikke tenkt å skrive hva boken handler om. Se heller om boktraileren nederst vekker leselysten-og ta deg en tur innom mediateket hvis du (som meg) virkelig gleder deg til å begynne på denne romanen, som ifølge forfatteren passer like godt for voksne som for ungdom;)

Fornøyelig metalitteratur

En av de mest merkverdige bøkene jeg leste i fjor var Alan Bennsts En uvanlig leser. Nå har vi tatt denne høyst uvanlige lille boka inn på biblioteket, og jeg anbefaler alle som vil ha en lettlest og spesiell leseopplevelse å ta fatt på denne romanen. Boka handler om noe så enkelt-eller vanlig, for å spille litt på bokas tittel, som kjærlighet til litteraturen, men i form av ganske uvanlig leser, (derav tittelen) som dronning Elisabeth II av England. Boka er skrevet i en lett språkdrakt med mye humor med en typisk engelsk vittighet over seg, og jeg synest oversetteren har gjort en god jobb med å få frem en lett slentrende, litt snobbete og småpratete stiltone.

For hva skjer den dagen en bokbuss besøker Buckingham Palace, og Dronningen tilfeldigvis er på tur med hundene sine? Etter å ha fått låne en bok som ikke faller helt i smak, så låner hun en ny, og blir bokstavelig talt helt hekta. Hele hverdagen til dronningen blir nå konsentrert rundt litteraturen, og hun bare må diskutere bøker med menneskene rundt seg, enten det er statsministeren eller tjenerne sine. Hun ansetter sågar en av tjenerne sine, Normann, til å bli en litteraturassistent, eller amanuensis, som hun selv velger å kalle ham. Og ettersom historien utspiller seg, blir dronningen mer og mer besatt av bøkene-det er nesten som et sjokk for dronningen å møte bøkenes verden. Og hvorfor opplever dronningen denne plutselige og uvanlige fascinasjonen over litteraturens magiske grep kan en kanskje spørre seg? Hun forklarer det selv med at hun som dronning aldri har hatt en hobby, hun er et handlingsmennneske, og da passer det seg ikke å lese bøker. Denne holdningen går hun imidlertid sterkt tilbake på senere: "Hvorfor skulle offentligheten bry seg om hva jeg leser? Dronningen leser. Det er alt de trenger å vite. `Og hva så?`tenker jeg de fleste vil si til det." (s.44)

En uvanlig leser kan godt kalles en metaroman, altså litteratur som diskuterer/refererer til litteraturen og skriveprosessen og er et kjent og velbrukt motiv opp gjennom historien. Mest kjent er kanskje Miguel de Cervantes Don Quijote, en mesterlig og ironisk ridderoman hvor leseren virkelig får brynt seg på ulike historier som relateres til det å fortelle en historie og spørsmål knyttet til litteraturens verden. Hvis du er interessert i mer moderne forfattere som skriver metalitteratur kan nevnes Paul Auster og Umberto Eco.