Shakespeare på en tirsdag

Leser du noe kjekt for tiden? For tiden er jeg langt inn i Shakespeares verden, ettersom jeg holder på med underholdningsromanen Shakespeares hemmelighet av Jennifer Lee Carrell. I så måte presenterer jeg ett av favorittutdraget mitt fra den store skald, nemlig Jaques monolog fra komedien As You Like It (1600), som handler om at vi alle spiller ulike roller i et langt livsskuespill, ut i fra hvem vi er, og hvor vi er i livet:

All the world's a stage,
And all the men and women merely players:
They have their exits and their entrances;
And one man in his time plays many parts,
His acts being seven ages. At first the infant,
Mewling and puking in the nurse's arms.
And then the whining school-boy, with his satchel
And shining morning face, creeping like snail
Unwillingly to school. And then the lover,
Sighing like furnace, with a woeful ballad
Made to his mistress' eyebrow. Then a soldier,
Full of strange oaths and bearded like the pard,
Jealous in honour, sudden and quick in quarrel,
Seeking the bubble reputation
Even in the cannon's mouth. And then the justice,
In fair round belly with good capon lined,
With eyes severe and beard of formal cut,
Full of wise saws and modern instances;
And so he plays his part. The sixth age shifts
Into the lean and slipper'd pantaloon,
With spectacles on nose and pouch on side,
His youthful hose, well saved, a world too wide
For his shrunk shank; and his big manly voice,
Turning again toward childish treble, pipes
And whistles in his sound. Last scene of all,
That ends this strange eventful history,
Is second childishness and mere oblivion,
Sans teeth, sans eyes, sans taste, sans everything.

(Kilde http://www.phrases.org.uk/meanings/28900.html, monolog hentet fra akt II, scene VII)

sommerferie..

Sommerferien er rett rundt hjørnet og dette blir det siste blogginnlegget mitt før ferien. Selvsagt vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en riktig god sommer med ønske om mange gode bokopplevelser i ukene som kommer. Denne ferien skal jeg prioritere gamle amerikanske klassikere har jeg bestemt meg for! -De som bare står i bokhylla og aldri blir lest.. Først skal jeg ta for meg Francis Key Fitzgeralds  The Great Gatsby fra 1925, og dessuten skal jeg endelig ta for meg J.D Salingers The Cather in the Rye (1951) denne sommeren. The Great Gatsby leste jeg på videregående, mens Cather in the Rye har alltid bare havnet på "må lese en eller annen gang"-listen min. (Dere har vel en dere også?) Jeg bør vel meddele at jeg kjøpte store postere som illustrerer gamle bokomslag av disse to klassikerene da jeg besøkte Blackwells i Oxford. Det er derfor litt greit å ha dem litt friskt i minne når de først skal opp på veggen.. 

God (litteratur)sommer alle sammen! Takk for alle positive tilbakemeldinger på bloggen og ønsker alle velkommen til å lese nye innlegg til høsten.

Shall I compare thee to a summer's day? (Sonnet 18) by William Shakespeare

Shall I compare thee to a summer's day?
Thou art more lovely and more temperate.
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer's lease hath all too short a date.
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimmed;
And every fair from fair sometime declines,
By chance, or nature's changing course, untrimmed;
But thy eternal summer shall not fade,
Nor lose possession of that fair thou ow'st,
Nor shall death brag thou wand'rest in his shade,
When in eternal lines to Time thou grow'st.
So long as men can breathe, or eyes can see,
So long lives this, and this gives life to thee.

Rebellen Shakespeare

For tiden går Stormen av William Shakespeare på Rogaland teater; en oppsetning som er verdt et besøk for alle som ønsker å se et magisk stykke om hevn, kjærlighet og oppgjør med gamle fiender. Dikteren fra Stratford har produsert evige klassikere, og hans drama er selvsagt et must på et bibliotek. I siste forsyning fra kulturfondet fikk vi inn det historiske dramaet Henrik IV i gjendiktning ved Edvard Hoem. Dramaet er en fortsettelse på Richard II, og handler egentlig om prins Henry, ikke kongen Henrik som stykket er oppkalt etter. Dramaet begynner ved at det er opprør i landet, og kongen Henrik må forsvare landet og tronen. Prins Henry er imidlertid ikke like interessert i politikk og forsvar som sin far, og er mest opptatt av festing, jenter og å tilbringe tid med sin gode venn sir John Falstaff. Han er en beduggen og ufordragelig narr, men han har også en positivitet rundt seg; en livsbejanede karakter med andre ord. Blant annet har han en språkbruk som vil sjokkere de fleste. Henrik IV er like mye et dannelsesdrama som et historisk et, ettersom mye av tematikken kretser rundt Henrys prosess mot det å ta over tronen og gjøre seg fortjent til tittelen som prins. 

Shakespeares drama har fått et ufortjent rykte på seg som vanskelig tilgjengelige med en ganske komplisert språkbruk. Til dels er dette sant, men Shakespeare skrev for folket, og dramaene hans har i så måte alltid vært kommersielle. Som dramatiker opponerte han mot gamle teaterkonvensjoner; blant annet bryter han med reglen om enhet i tid, sted og handling.  I tillegg blander han det høyverdige med det mer lavmålsaktige, dramaene handler ofte om opphøyde karakterer, men en vil ofte også finne innslag av fyll, vulgariteter og tragikomiske innslag i hans drama. 

Shakespeare slutter aldri å fascinere meg, mye fordi karakterene er så sammensatte. De fleste karakterer hos Shakespeare har en kompleksitet hos seg som gjør at de ikke kan settes i bås. Den amerikanske litteraturforskeren Harold Bloom skriver mer om dette i sin Shakespeare-guide; der han faktisk setter frem den sterke påstanden om at dikteren har vært med på å forme oppfatningen av hvordan vi i den vestlige verden ser på oss selv. Interessant? Les videre i Harold Blooms Shakespeare-the invention of the human, Riverhead books, 1998.