Noen ganger kan det være fint å ta frem en diktsamling. Ofte er det da viktig at diktene er tilgjengelige og at de kommuniserer der og da. Derfor ble jeg glad da jeg fikk inn diktsamlingen til Marianne Clementine Håheim; Bilydar, som er nettopp en slik (debut)samling. Noen av diktene er korte, og tar for seg selve skriveprosessen, men også sårhet i forhold til kjælighet:
spåket mitt har blitt for lite
for det kjærleiksdiktet
eg treng å skrive
eg treng å skrive deg i senk
men minnet om deg
har vakse seg like stort som
heile bygningar
og alle gater
eg har mist deg i
berre så du veit det:
dersom hjartet ditt var eit rom
skulle eg gått inn med sko på
markert på det flett nye golvteppet
og knust noko fint
Jeg liker de konkrete og fysiske metaforene som preger Håheims dikt. Det er noe helt spesielt med lyrikk på nynorsk synes jeg. Her er et annet eksempel:
hovuda våre er radioar
med orsakingar på alle frekvensar
hadde du dissekert meg no
ville du sett
at innsida er tapetsert
med bilete av deg
i ulike storleikar
eg går meg vill
langs konturane dine
du er det diktet
det aldri vert noko av
Det er så fint med lyrikk som kommuniserer og som gir leseren vakre bilder å dvele ved. Jeg er spent på å høre mer fra Marianne Clementine. Les mer om diktsamlingen og kommentarer om Bilydar. Kom gjerne innom og lån hos meg på biblioteket.
Kilde: Marianne Clementine Bilydar, Forlaget Oktober, 2012.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar