Betraktninger mellom bokhyllene..

Forrige mandag var jeg på Hetland videregående og plukket ut bøker fra biblioteket deres som de ikke lenger trenger. For en litteraturviter og bibliotekar var det selvsagt en drøm å gå og velge ut bøker til vår egen samling, så vi hadde noen fine timer denne ettermiddagen. Tusen takk til gode kollegaer på Hetland! Og etter nettopp å ha lest Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon (for tredje gang..) gikk tankene fort til kapitlet i romanen der den lille gutten Daniel Sempere blir tatt med på de glemte bøkers kirkegård og får velge seg en bok som han blir vokter over resten av  livet og som får skjebnesvangre avgjørelser for ham. Om vår utvelgelse er av så alvorlig karakter som hos Daniel tror jeg neppe, men jeg var glad for at  jeg ikke kun måtte velge en bok, for jeg regelrett kastet meg over hyllene.. Av perler som vi valgte ut kan jeg nevne en spennende serie om trollmannen Merlin og Kong Arhur av Stephen Lawhead (anbefales!), Historikeren av Elizabeth Kostova (roman som tar for seg Draculamyten, se ellers blogginnlegget mitt om blodig litteratur), romanen Renselse av Tore Renberg og Shakespeares sonetter i norsk oversettelse bare for å nevne noe..

Noe av det jeg ble mest glad for å ha funnet på Hetland er den eksotiske triologien til den egyptiske forfatteren Naguib Mahfouz (1911-2006). Jeg må innrømme at jeg ikke har inngående kjennskap til litteratur fra det afrikanske kontinent, først og fremst tenker jeg på Nadine Gordimer og J.M Coetzee som afrikanske forfattere. Jeg ble først presentert for denne forfatteren under studietiden, da en venninne skrev om denne triologien i sin hovedoppgave. Nå kan du altså låne disse spennede romanene som tar for seg Egypt under moderniseringsproseessen fra første verdenskrig til Kong Farouk tar over makten i 1950.

Mafouz skrev omlag 30 romaner og novellesamliner og ble i 1988 tildelt Nobels litteraturpris som første arabiskspråklige forfatter. Han tar for seg sosiale og politiske spørsmål i sine bøker, og gikk ikke av veien for å kritiserer islam, noe som førte til at han havnet på dødlister til fundamentalister i hjemlandet, og ble sågar knivstukket i nakken av en islamistisk ekstremist på grunn av sin portrettering av Gud i en av sine romaner. Kairo-triologien består av Mellom to slott (1956), Begjærets palass (1957) og Sukkerhuset fra samme årstall. Den tar for seg livet til patriarken al-Sayyid Ahmad Abd al Jawad og hans familie i tre generasjoner i de indre bydeler av Kairo der karakterene ofte savner en mening med tilværelsen. Det handler om kjærlighet, fattigdom og rikdom, der menn og kvinner strever med tilværelsen i en by preget av modernisering og vestens fristelser.

Mafouz kan vel ikke beskyldes for å omfavne alt som er vestlig, men han er definitivt en brobygger mellom østen og vesten med sin litteratur. Rent genremessig kan vi godt plassere Mahfouz innen realismen med sin samfunnskritiske holdning og skildring av mellommenneskelige forhold. 

Kom innom biblioteket-vi holder på å registrere alle bøkene. Jeg kan definitivt finne en bok som faller i smak:)

"Come, and take choice of all my library, and so beguile thy sorrow."

Shakespeare

Magisk realisme om overlevelseskunst

Historien om Pi er en av de merkeligste, men samtidig fineste bøkene jeg har lest. Romanen fikk mye oppmerksomhet da den kom ut i 2001, skrevet av den kanadiske forfatteren Yann Martel. Historien er satt til India på 1970-tallet, og handler om den 16 år gamle gutten Pi. Familien driver en dyrehage og Pi vokser derfor opp med dyrene og tilegner seg enorme kunnskaper om dem. Etter hvert som den politiske situasjonen i India forandrer seg velger familien å flytte til Canada sammen med dyrene sine, og det er her situasjonen tilspisser seg. Lasteskipet som skal frakte familien til deres nye bosted handler nemlig i et forlis, og Pi havner i en livbåt sammen med en 200 kgs bengaltiger, en hyene, en sebra med et brukket bein og en orangutang. Pi er en helt spesiell gutt, og det er han som forteller historien som utspiller seg. Han overøser leseren med sin kunnskap om dyr, og tar oss også med på sin ekstreme søken etter religiøs overbevisning. Han ender opp med å hengi seg både til hinduismen, islam og kristendom - samtidig. 

Rent fortellerteknisk minner stilen mye om Mark Haddons fortellermessige grep, også i det klare og enkle språket som blir brukt i romanen. (Se ellers blogginnlegget min om Mark Haddon.) Hvordan utspiller situasjonen seg så videre for den driftige Pi? Å være ombord i en livbåt med de tre dyrene er selvsagt en prøvelse, og Pi må kjempe hvert minutt for å holde seg i live. Det blir et lite minisamfunn i livbåten, og Pi må lære seg å takle den svære bengaltigeren som ender opp med navnet Richard Parker (!) og hevde posisjonen sin som leder. 

Historien om Pi er virkelig en historie om å tro på "den gode historiens kraft" som det står på omslaget. Den befinner seg også i sjangeren vi kaller magisk realisme. Det handler om religion, om å overleve, om dyr og folk, om fantasi og det å velge å tro på det gode. 

Yann Martel ble født i Spania i 1963 og har flyttet mye, både som barn og voksen. Han begynte å jobbe som forfatter i en alder av 27 år etter en rekke strøjobber og filosofistudier ved Trent-universitetet i Cananda. Han har også skrevet romanen Self og novellesamlingen The Facts Behind the Helsinki Roccamatios. For Historien om Pi fikk Martel Booker prisen (Man Booker Prize), som er en prestisjetung anerkjennelse for forfattere i det britiske samvelde. I juryens svært begeistrede begrunnelse for utnevnelsen het det blant annet at romanen "vil få deg til å tro på Gud". Men romanen har også blitt kritisert for å ha en overdreven symbolikk, som for eksempel livbåten som Noas ark og blant annet en forvirrende tilnærming til religion. Jeg er imidlertid ikke enig i denne kritikken. Symbolbruken i romanen er verken overdreven eller påtrengende. Martels nye roman kommer etter planen ut en gang i 2009 og heller ikke denne gangen forlater Martel dyrenes verden. A 20th century shirt som angivelig blir tittelen handler om holocaust, og tar for seg en snakkende ape og et esel på en manns skjorte. Den vil bli gitt ut samtidig med et essay under samme tittel og forfatteren selv hevder at de to utgivelsene vil være to sider av samme sak.

Historien om Pi kan du låne på biblioteket. Andre overlevelsesromaner som er verdt å kikke litt nærmere på er for eksempel Robinson Crusoe (1719) av Daniel Defoe, Moby Dick (1851) av Herman Melville eller Den gamle mannen og havet (1952) av Ernest Hemingway.