Betraktninger mellom bokhyllene..

Forrige mandag var jeg på Hetland videregående og plukket ut bøker fra biblioteket deres som de ikke lenger trenger. For en litteraturviter og bibliotekar var det selvsagt en drøm å gå og velge ut bøker til vår egen samling, så vi hadde noen fine timer denne ettermiddagen. Tusen takk til gode kollegaer på Hetland! Og etter nettopp å ha lest Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafon (for tredje gang..) gikk tankene fort til kapitlet i romanen der den lille gutten Daniel Sempere blir tatt med på de glemte bøkers kirkegård og får velge seg en bok som han blir vokter over resten av  livet og som får skjebnesvangre avgjørelser for ham. Om vår utvelgelse er av så alvorlig karakter som hos Daniel tror jeg neppe, men jeg var glad for at  jeg ikke kun måtte velge en bok, for jeg regelrett kastet meg over hyllene.. Av perler som vi valgte ut kan jeg nevne en spennende serie om trollmannen Merlin og Kong Arhur av Stephen Lawhead (anbefales!), Historikeren av Elizabeth Kostova (roman som tar for seg Draculamyten, se ellers blogginnlegget mitt om blodig litteratur), romanen Renselse av Tore Renberg og Shakespeares sonetter i norsk oversettelse bare for å nevne noe..

Noe av det jeg ble mest glad for å ha funnet på Hetland er den eksotiske triologien til den egyptiske forfatteren Naguib Mahfouz (1911-2006). Jeg må innrømme at jeg ikke har inngående kjennskap til litteratur fra det afrikanske kontinent, først og fremst tenker jeg på Nadine Gordimer og J.M Coetzee som afrikanske forfattere. Jeg ble først presentert for denne forfatteren under studietiden, da en venninne skrev om denne triologien i sin hovedoppgave. Nå kan du altså låne disse spennede romanene som tar for seg Egypt under moderniseringsproseessen fra første verdenskrig til Kong Farouk tar over makten i 1950.

Mafouz skrev omlag 30 romaner og novellesamliner og ble i 1988 tildelt Nobels litteraturpris som første arabiskspråklige forfatter. Han tar for seg sosiale og politiske spørsmål i sine bøker, og gikk ikke av veien for å kritiserer islam, noe som førte til at han havnet på dødlister til fundamentalister i hjemlandet, og ble sågar knivstukket i nakken av en islamistisk ekstremist på grunn av sin portrettering av Gud i en av sine romaner. Kairo-triologien består av Mellom to slott (1956), Begjærets palass (1957) og Sukkerhuset fra samme årstall. Den tar for seg livet til patriarken al-Sayyid Ahmad Abd al Jawad og hans familie i tre generasjoner i de indre bydeler av Kairo der karakterene ofte savner en mening med tilværelsen. Det handler om kjærlighet, fattigdom og rikdom, der menn og kvinner strever med tilværelsen i en by preget av modernisering og vestens fristelser.

Mafouz kan vel ikke beskyldes for å omfavne alt som er vestlig, men han er definitivt en brobygger mellom østen og vesten med sin litteratur. Rent genremessig kan vi godt plassere Mahfouz innen realismen med sin samfunnskritiske holdning og skildring av mellommenneskelige forhold. 

Kom innom biblioteket-vi holder på å registrere alle bøkene. Jeg kan definitivt finne en bok som faller i smak:)

"Come, and take choice of all my library, and so beguile thy sorrow."

Shakespeare