Den internasjonale Bookerprisen 2009

Følgere av bloggen min har sikkert merket at jeg er opptatt av Bookerprisen som jeg stadig kommer tilbake til. Prisen ble i sin tid innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. Juryen består av kritikere, forfattere og akademikere, og siden 2002 har prisen også blitt kalt Man Booker Prize fordi prisen blir sponset av et investeringsselskap kalt Man Group plc. Hvorfor denne fascinasjonen for en litteraturpris kan en vel gjerne spørre? Grunnen til at jeg liker denne prisen så godt (eller utmerkelsene får en vel kanskje si) er enkel: bøkene har bra litterær kvalitet, det er stor spennvidde både når det gjelder geografisk tilhørighet og skrivestil hos forfatterene, og mange av bøkene er lettleste og har en enkel språkbruk; sistnevnte argument er jo greit hvis TV står på i bakgrunnen. Booker-vinner Yann Martel med sin roman Historien om Pi er et godt eksempel på en lettlest og fantastisk bra bok som du kan lese mer om i bloggarkivet mitt fra april. Booker-prisen finnes i to varianter, den mest anerkjente som er reservert for forfattere fra Storbritannia, Irland og land i Samveldet, og som er den mest anerkjente, og den internasjonale prisen som blir delt ut annenhvert år. 

I år gikk den internasjonale Booker-prisen til den kanadiske forfatteren Alice Munro. Hun er en av Canadas mest kjente forfattere og kanskje mest kjent for sine noveller. Hun har en helt spesiell skrivestil i sine noveller ved at de rommer hele livsløp i korte fortellinger. -Ved å lese Alice Munro lærer man til stadighet ting man aldri tidligere hadde tenkt på, heter det i juryens begrunnelse. På grunn av de handlingsmessig omfangsrike novellene til Munro har flere kritikere satt henne i grenselandet mellom roman/novelle-forfatter, fordi flere av novellene hennes tenderer mot romangenren i form og innhold. Personlig er jeg ikke opptatt av å genrebetegne Munro. Jeg synes fortellingene hennes står for seg selv uansett hvor de befinner seg i det litterære landskapet. Av publiserte ting fra Munro er det verdt å nevne novellesamlingen fra 2004; Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse og ekteskap. Som tittelen helt konkret presiserer, handler det i denne samlingen om mellommenneskelige forhold som det som oftest gjør i Munros forfatterskap, gjerne skildret gjennom en kvinnes betraktinger. Mye av handlingen i novellene hennes foregår i Huron County i Ontario og mange sammenligner henne med forfatterere fra sør-statene i Amerika på grunn av "småby-novelle"-stilen hennes. Den amerikanske forfatteren Helen Hoy har også sammenlignet henne med vår tids Tsjekov. Munros nyeste novellesamlingen kom ut i 2008 og heter Utsikten fra Castle Rock og skildrer klasseskiller, vennskap, forelskelse, kampen for hverdagen og drømmen om det som er bortenfor horistonten som det heter fra forlaget. Novellesamlingen er delvis selvbiografisk, ettersom første del av novellesamlingen er knyttet til forfedrenes historie i Skottland, mens den andre delen tar utgangspunkt i Munros egen oppvekst på en gård i Ontario. Ta fatt på Munro neste gang du er i novellehumør.