En ny Mad Hatter

Jeg ble hekta på Alice i Eventyrland etter Oxfordturen som jeg var på i mars. I de forskjellige turistbutikkene jeg besøkte fantes nemlig masse effekter knyttet til denne historien, og sågar en egen butikk (!) viet denne Alice. Da jeg begynte å lese litt i de forskjellige brosjyrene forstod jeg etterhvert at denne byens uvanlige fascinasjon for denne historien hadde sin naturlige forklaring. Ettersom forfatteren Lewis Carroll (1832-98) faktisk var fra Oxford, og  i tillegg underviste ved Universitetet, forstod jeg mer av markedsføringen av denne lille boka. Selvsagt ble det en liten utgave med hjem..Boka ble faktisk betraktet som ganske banebrytende i sin tid, på grunn av sin rene underholdningsverdi uten noen åpenbar oppdragende hensikt. 

Før Oxford hadde jeg kun et fjernt minne om tegnefilmen om Alice, og har vel betraktet dette som en barnebok. Men etter å ha lest boken om den lille jenta som faller ned i tunnelen og havnet i et drømmeaktig/marerittaktig landskap (alt ettersom hvordan en ser det) innser jeg at denne historien har flere nivå ved seg som gjør den aktuell til en langt bredere leserskare enn jeg først hadde antatt. 

Lewis Carroll; eller Charles L. Dodgson som han egentlig het, fant opp historien om Alice på en rotur Themsen den 4. juli 1862. Tilhørerne var tre små Liddell-jentene Lorina (13) Alice (10) og Edith (8). De ble så begeistret for historien at de ba han skrive den ned, noe som etter noen år resulterte i den utgaven vi i dag kjenner som Alice`s Adventures in Wonderland (1865). Boka var en periode den mest populære i England, og Dronning Victoria skal ha elsket denne fantasifulle og drømmeaktige historien. I 1871 kom oppfølgeren Alice gjennom speilet/Through the Looking-Glass.

Kort fortalt begynner eventyret til Alice ved at hun sovner (drømmer hun?) og faller ned i den lange tunnelen, som til slutt ender i nettopp eventyrland, og dramatikken begynner umiddelbart, stadig kommer den tapre jenta opp i absurde situasjoner, dyr som har lange retoriske diskusjoner med henne, og hun går stadig gjennom forandringer; hun går fra å være 10 cm til å bli 3 meter høy, til å havne i en oversvømmelse av gråtte tårer. 

Mye av historien om Alice er knyttet til logikk, og teksten bugner av typisk tørr engelsk vidde og humor, underbygde setninger og ordspill som gjør at jeg tenker på Shakespeares språkdrakt. I en sekvens sier f.eks Alice: I can`t explain myself, I`m afraid, sir, because I`m not myself you see.

Sjangermessig regnes Lewis historie som kanskje det fremste eksemplet på nonsenslitteratur nettopp på grunn av det "tullete" språket, uten at litteraturen kan kalles det samme av den grunn. Personlig liker jeg historien så godt fordi den fremmer tanken om fantasiens frie løp, kampen der det gode vinner over det onde og de på alle måte fantastiske karakterene som du blir kjent, som the busy rabbit som stadig springer rundt Alice. Ellers er jo både The Mad Hatter og The Dutchess uforglemmelige karakterer i denne lille romanen. Både Mad Hatter og The Dutchess kan du stifte nærmere bekjentskap med i mars neste år, når Tim Burtons filmadapsjon av boka kommer. Han har valgt sin gode venn Johnny Depp til å rollen som Mad Hatter, og den onde dronningen har han valgt å gi sin kone (!) Helena Bonham Carter. Jeg er stor tilhenger av alle tre, så jeg kommer garantert til å se filmen. Lysten ble heller ikke mindre etter å ha sett traileren. Ta en titt nedenfor og se om du er enig. Mens du venter på filmen kan du jo lese boka, vi har den på biblioteket;)